Førstepersons skytespill er ikke hva det en gang var. Det fine med det er at en gang i tiden dreide det seg om å tusle ned en korridor og skyte skurker som danset fra side til side, og selvfølgelig også få større og større våpen. Siden da har det knapt kommet et FPS uten massive ideologiske fordypninger, enten man opplever kapitalismen og elitismens mange sider i Bioshock, trykker på knappen eller ei i Tenpenny Tower, eller plaffe ned sivile på en flyplass i... les mer
Med sin sterkt historiedrevne enspillerdel, er Singularity et godt – om tidvis noe forvirrende – skytespill. Den velfungerende kombinasjonen av tradisjonelle våpen og tidsmanipulerende angrep gjør kampene mot monstre og kommunister spesielt underholdende, da man hele tiden har frihet til å takle skuddvekslinger på den måten man selv ønsker. les mer
Alt i alt synes jeg spillet var meget underholdende, og anbefaler det sterkt hvis du har noen timer å slå i hjel. Spillet er allikevel såpass uferdig at det blir vanskelig å sette en karakter på det. les mer
S I N G U L A R I T Y Jeg har alltid vært en stor fan av tidsreising, alternative dimensjoner og slike klassikere som setter dagens liv i endring. Jeg blir ufattelig lett påvirket, og det er noe av det skumleste jeg vet. Jeg gråt på slutten av Tilbake til fremtiden 2, og da mener jeg ikke sånn "buhu det er så trist"-gråt men jeg var heller livredd. les mer